Fjernvarme og nettselskap må samarbeide – men vi må begynne tidligere

Oda Therese Gipling beskriver kontakten med andre nettselskaper enn Tensio som nærmest umulig. Det bildet kjenner vi oss ikke igjen i. I Glitre Nett samarbeider vi med fjernvarmeaktører om hvordan varme, fleksibilitet og andre løsninger kan gi bedre utnyttelse av strømnettet. Vi har også etablert energikoordinatorrollen for å se etter alternativer til nettutbygging og bidra til at flere kunder kan få tilgang til eksisterende kapasitet. Samtidig viser erfaringene våre at veien fra idé til konkrete løsninger ikke alltid er enkel.

Et viktig utgangspunkt i samarbeidet er at strømnett og fjernvarme er kostbar infrastruktur med lange ledetider, men ulike oppdrag. Nettselskapene har plikt til å gi kunder tilgang til nettet og om nødvendig bygge det ut, innenfor regelverkets rammer. Fjernvarmeselskapene må på sin side vurdere om det finnes tilstrekkelig kundegrunnlag og lønnsomhet for å investere i ny kapasitet.

For et fjernvarmeselskap kan gevinsten være flere kunder og bedre utnyttelse av varmeressurser. For nettselskapet kan den være redusert effektbelastning, plass til nye kunder eller utsatte nettinvesteringer. Interessene kan møtes, men gevinstene oppstår ikke nødvendigvis hos samme aktør.

Det reiser et spørsmål vi må tørre å stille: Hva hindrer oss egentlig i å komme videre? Er det mangel på nettkapasitet, eller er det vanskelig å få regnestykket for fjernvarmeutbygging til å gå opp? Ofte må vi forstå begge deler. Vi kan ikke ta for gitt at en samfunnsnyttig løsning også er bedriftsøkonomisk lønnsom, eller at økonomien automatisk skal løses ved at den ene infrastrukturen betaler den andre.

Her ligger også noe av avstanden mellom gode intensjoner og investeringsbeslutninger: Et tiltak kan ha verdi for energisystemet som helhet, samtidig som kostnaden og risikoen ligger hos én aktør.

Fjernvarme frigjør heller ikke automatisk nettkapasitet. Dersom den erstatter elektrisk oppvarming, kan den redusere belastningen. Erstatter den en annen energibærer, kan strømforbruket forbli uendret eller øke. Og effekten har størst betydning når den oppstår der nettet har kapasitetsbegrensninger, og på tidspunktene belastningen er høyest.

Derfor har vi i samarbeidet med fjernvarmeaktører lagt vekt på å skape et felles bilde av dagens situasjon: Hvordan er infrastrukturen bygget opp? Hvilke kunder kan faktisk gå over til fjernvarme? Hvor mye elektrisk effekt kan reduseres, og når? Fjernvarme inngår allerede i vårt nettplanleggingsarbeid der det er relevant. Nå ønsker vi å bli enda bedre til å koble beregningene til mulige tiltak.

I et pågående samarbeid undersøker vi for eksempel om flere mindre elektriske varmekilder kan erstattes med én større varmesentral med reserveforsyning, som åpner for bruk av ulike fleksibilitetsmekanismer. Andre vurderinger handler om hvilke bygg som kan konverteres fra elektrisk oppvarming. I begge tilfeller kan fjernvarmeløsningen selv trenge nettkapasitet før den kan avlaste nettet. Nettopp derfor må vi se på samlet effekt, tidspunkt og økonomi før vi kan snakke om frigjort kapasitet. Vi trenger ikke ha de samme gevinstene for å ha et felles mål. Men gevinstene må være reelle for dem som skal investere.

Stortinget har bedt regjeringen om å pålegge nettselskapene å undersøke fjernvarmekapasitet der slik infrastruktur finnes, før nye kunder knyttes til strømnettet. Intensjonen er god. Utfordringen er at en kunde allerede kan ha prosjektert bygget, valgt oppvarming og lagt investeringsplanen når søknaden om nettilknytning kommer.

Derfor styrker vi tidligfaseveiledningen i Glitre Nett, slik at kapasitet, tidsperspektiver og alternative løsninger kan diskuteres før viktige valg er tatt. Vi må også løfte blikket fra én kunde til hele områder. Kommunene kjenner utbyggingsplanene, fjernvarmeselskapene kjenner varmegrunnlaget, og vi kjenner begrensningene i strømnettet. Når kunnskapen deles tidlig, øker muligheten for å planlegge løsningene sammen – før infrastrukturen er dimensjonert og investeringene besluttet.

Norsk Fjernvarme ønsker mer aktiv bruk av energikoordinatorrollen. Vi er enige i at rollen kan bidra til å identifisere muligheter, samle aktørene og drive arbeidet videre. Men energikoordinatoren kan ikke alene løse tekniske, økonomiske og regulatoriske utfordringer. Det krever at arbeidet forankres hos dem som planlegger, drifter og investerer i de to systemene.

Vi støtter tydeligere forventninger og bedre regional koordinering. Men vi må måle mer enn antall møter og om fjernvarme er vurdert. Spørsmålet er om vi faktisk frigjør effekt når nettet trenger det, gir plass til flere kunder og finner løsninger som lar seg finansiere og bygge.

Skal Glitre Nett klare ambisjonen om 20 prosent bedre utnyttelse av eksisterende strømnett, må vi se strøm og varme i sammenheng. Fjernvarme vil være en del av løsningen flere steder, men ikke overalt. Da trenger vi kunnskapsbaserte vurderinger, realistiske investeringsbeslutninger og samarbeid som fører til handling.