NYHET
Strømforsyningen 2035: Hva er det plass til av industri- og samfunnsutvikling?
Nettselskapene planlegger med rekordstore investeringer i strømnettet, som vil bidra til å øke kapasiteten i strømforsyningen med hele 70% frem til 2035. Men mengden nye tilknytningsforespørsler er svært stor. For lite nettkapasitet og manglende ny produksjonskapasitet ligger derfor an til å legge begrensninger på hvor mye det er plass til – også i 2035.
På Arendalsuka ble rapporten «Strømforsyningen 2035 – hva er det plass til av industri- og samfunnsutvikling» presentert for energiminister Terje Aasland. Rapporten er utarbeidet av Thema Consulting på vegne av de sju største nettselskapene i Norge. Disse er Elvia, Glitre Nett, Tensio, BKK, Arva, Lede og L-nett.
- Rapporten vi presenterer i dag er et viktig kunnskapsgrunnlag for den videre utviklingen av Norge, norske regioner og lokalsamfunn. Vi i nettselskapene er i gang med å legge til rette for en historisk stor kapasitetsøkning i strømforsyningen det neste tiåret. Samtidig viser rapporten at det med dagens utvikling hverken er nok produksjons- eller nettkapasitet i 2035 til å dekke alt av planer som er meldt inn til oss, sier Tore Morten Wetterhus, administrerende direktør i Glitre Nett.
- Det er et stort behov for mer kapasitet i strømforsyningen fremover. Kapasitetsøkningen må komme fra både nettutbygging, ny produksjon og smartere og bedre utnyttelse av hele systemet. Hvis vi ikke sammen lykkes med dette vil Norge over tid miste muligheter for verdiskaping, arbeidsplasser, elektrifisering og ønsket samfunnsutvikling, sier Tore Morten Wetterhus.
Lenke til rapporten ligger nederst i saken. Her er en oversikt over sentrale funn i rapporten:
1. Massiv økning i etterspørselen fra nytt stort forbruk
Forespørsler om tilknytning fra nytt stort forbruk har eksplodert de siste årene, og forbruk tilsvarende 19 600 MW er meldt inn bare i første halvår 2026.
2. Stort gap mellom forespørsler fra ny produksjon og nytt forbruk
Mye mer forbruk enn produksjon som er meldt inn: I de fleste regioner er det et betydelig gap mellom forespørsler fra ny produksjon og nytt forbruk. Realiseres utviklingen kan det gi strammere effektbalanse og høyere og hyppigere pristopper.
3. Nettselskapene investerer mer enn noen gang for å dekke behovet
Året 2024 er så langt historisk rekordår for investeringer i regionalnettet på 4,6 milliarder kroner. Planlagte investeringer mer enn dobler seg de kommende årene.
4. Nettselskapene planlegger en kapasitetsøkning på 16 800 MW frem til 2035
Dagens topplast i den norske strømforsyningen er på ca. 25 000 MW. Frem til 2035 planlegges det med en kapasitetsøkning på 16 800 MW, det vil si nær 70% økning sammenlignet med dagens topplast. Kapasitetsøkningene kommer fra nyinvesteringer, utskifting av gammelt nett, og teknologi og tiltak for bedre utnyttelse av eksisterende nett.
5. Tre scenarioer for gap mellom forbruk og tilgjengelig nettkapasitet i 2035
Mange av forespørslene som er meldt inn til nettselskapene vil av ulike årsaker aldri bli realisert. Thema Consulting har derfor laget tre scenarioer som tar utgangspunkt i lav, middels eller høy grad av realisering av de innmeldte forespørslene. Høy grad av realisering gir økt etterspørsel på 27 400 MW, lav grad av realisering gir økt etterspørsel på 19 500 MW. Gapet mellom ønsket nettkapasitet og tilgjengelig kapasitet vil ligge på mellom 8 400 og 16 300 MW, avhengig av grad av realisering.
6. Hvor kommer etterspørselen fra?
Forespørsler fra datasenter-aktører står for den desidert største andelen nytt forbruk som ønsker tilknytning, med ca. 2/3 av etterspørselen. Nærmere 10 prosent av forespørslene kan relateres direkte til klimaomstilling.
7. Ingen stor økning i arealbruk fra nettanlegg
Til tross for betydelige investeringer og kapasitetsøkning, forventer nettselskapene en moderat økning i arealbruk for nettinfrastruktur på mellom 1 – 5 prosent mot 2035.
Her kan du lese rapporten:
Fra venstre: Audhild Kvam, Tensio. Anne Sagstuen Nysæther, Elvia. Trond Winther, Lnett. Tore Morten Wetterhus, Glitre Nett. Tom Rune Bjørtuft, Lede. Eirin Kjølstad, Arva. Kristin Aadland, BKK.