NYHET
Trygg strømforsyning krever forutsigbar finansiering
Ifølge nasjonale sikkerhetsmyndigheter er sabotasje mot strømnettet noe vi må forvente - også samtidige hendelser mot flere anlegg. Uten strøm stopper Norge, og uten en solid beredskap blir vi ekstra utsatt i møte med et mer utfordrende trusselbilde. Dagens finansieringsmodell for nettinvesteringer er et godt utgangspunkt for å handle før krisen inntreffer, og sikrer at regningen blir lavest mulig.
Kronikk fra lederne i syv norske nettselskaper: Tore Morten Wetterhus (Glitre Nett), Anne Sagstuen Nysæther (Elvia), Tom Rune Bjørtuft (Lede), Audhild Kvam (Tensio), Trond Winther (Lnett), Kristin Aadland (BKK), Eirin Kjølstad (Arva).
Vi vil gi honnør til nasjonale myndigheter for å ta raskt tak i problemstillingen med å styrke kraftberedskapen. Det er helt nødvendig, og det haster.
I debatten om endringene i kraftberedskapsforskriften har flere stemmer tatt til orde for finansieringsmodeller som legger mesteparten av finansieringen utenfor inntektsreguleringen. Vi mener at dette kan gjøre beredskapsarbeidet mindre forutsigbart.
Usikkerheten øker
De siste årene har både bransjen selv og myndighetene dokumentert betydelige mangler i nasjonens beredskapsevne. Mangel på kritisk materiell, sårbare leverandørkjeder og avhengighet av utenlandske aktører gjør at vi i dag ikke er rigget godt nok for samtidige eller sammensatte hendelser. Leveringstider på transformatorer og sjøkabler er flere år. Markedet strammes til internasjonalt, og usikkerheten øker.
I denne situasjonen har vi behov for en finansieringsmodell som lar oss starte arbeidet raskt. Dagens inntektsregulering er et godt utgangspunkt og vil gi forutsigbarheten som må til for at nettselskapene i Norge kan starte å bygge opp nødvendig beredskap umiddelbart. Å vente på alternative modeller eller statlige bevilgninger vil bare skyve arbeidet ut i tid. Beredskap koster, og det haster å gire opp.
Lavest mulig regning
Økt beredskapsevne koster penger, men nettbransjen har samtidig en felles forpliktelse i å holde regningen så lav som mulig for samfunnet.
Dagens inntektsregulering gir insentiver til kostnadseffektivitet. Den fremmer smarte investeringer, gjenbruk av materiell, god lagerstyring og samarbeid på tvers av selskaper. Alternativer som legger mesteparten av kostnadene med beredskap utenfor denne modellen, risikerer å svekke kostnadsdisiplinen og øke totalbeløpet som til slutt havner hos landets innbyggere.
Like god beredskap over hele landet
Strømnettet henger sammen, og derfor må beredskapen også gjøre det. Med like krav og rammer sikrer vi en rettferdig fordeling av kostnader, og en lik beredskapsevne uansett hvor i landet vi er.
Samtidig vet vi at risikobildet varierer, og enkelte geografiske områder kan kreve nasjonale vurderinger. Dette berører nettselskapene ulikt, og det vil være behov for ulike løsninger lokalt.
Det endrer ikke behovet for en forutsigbar modell som gjør oss i stand til å styrke beredskapen allerede nå på alt det som treffer likt.
Vi handler nå
Nettselskapene har allerede begynt å styrke beredskapen. Vi oppdaterer risikoanalyser, vurderer behov for materiell, samarbeider mer på tvers, øver mer og styrker kompetansen. Nettoppgraderinger styrker også robustheten i strømnettet gjennom blant annet valg av nettstruktur og redundans.
Men noen av de mest kritiske tiltakene, som å bygge opp lager av materiell, kan ikke gjennomføres fullt ut uten tydelige og forutsigbare rammer.
Når høringsfristen for endringene i kraftberedskapsforskriften nå går ut, håper vi at bransjen står sammen om behovet for å beholde og videreutvikle dagens finansieringsmodell, som faktisk får oss i gang.
Strømforsyningen er en del av Norges totalberedskap, og bransjen trenger forutsigbar finansiering.