Strømnettets vokter
Det heter seg at det kan være vanskelig å se skogen for bare trær. For Glitre Nett er utfordringen enda større: Hvilke trær kan komme til å velte og ta med seg strømmen i fallet?
Dette er et spørsmål Torjus Birkeland - og kollegene hans i Glitre Nett - jobber med å finne stadig bedre svar på. Ved hjelp av laserdata, droner og maskinlæring er de i ferd med å gi linjerydding et teknologisk løft. Dette er viktig, for når ekstremvær blir vanligere og samfunnet stadig mer avhengig av stabil strøm, blir også behovet for presis og kunnskapsbasert linjerydding større.
- Ved å kombinere skogfaglig kompetanse med laserdata og kunstig intelligens, kan framtidens linjeryddere jobbe mer målrettet enn noen gang før. Målet er enkelt - men krevende: færre strømbrudd, bedre ressursbruk og et mer robust strømnett, sier Torjus.
Hvorfor faller noen trær og ikke andre?
- Det er lett å tro at det alltid er de svakeste og mest råtne trærne som faller under en storm. Slik er det ikke. Det er ikke alltid de svakeste som gir etter. Ofte er det friske, store og grove trær som faller, forklarer Torjus
Årsakene kan være mange. Hvordan ser rotsystemet ut? Er det symmetrisk, eller ligger treet inntil en stein som gjør det mer utsatt fra én bestemt vindretning? Små forskjeller i terreng og vekstforhold kan velte store trær når vinden tar tak.
Når et tre faller over en kraftlinje, kan resultatet bli strømbrudd for tusenvis av mennesker. Derfor handler dette ikke bare om skog - men om samfunnssikkerhet.
- Faller et tre over en linje og strømmen går, kan det få store konsekvenser, sier han.
Fra skogfag til kunstig intelligens
Torjus har bachelorgrad i skogfag og jobbet i bransjen før han bestemte seg for å ta en mastergrad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Her kombinerte han skogkunnskap med ny teknologi, og resultatet ble beste masteroppgave på NMBU i 2025.
Han brukte såkalte lidar-data - detaljerte laserbaserte målinger av terreng og vegetasjon sammen med maskinlæring for å bregne sannsynlighetenfor trefall langs strømnettet
Lidar fungerer ved at laserpulser sendes ut fra fly eller droner og reflekteres tilbake fra bakken og vegetasjonen. Resultatet er en tredimensjonal modell av landskapet, der hvert enkelt tre kan analyseres.
Ved å mate slike data inn i en maskinlæringsmodell kan man etter hvert oppdage mønstre: Hvilke kombinasjoner av høyde, terreng, rotforhold og eksponering gjør at et tre har større sannsynlighet for å falle?
- Vi ser på dataene og prøver å optimalisere hvordan vi rydder. For eksempel for å unngå at det ryddes oftere enn nødvendig, eller for å finne områder som krever litt ekstra innsats, sier Torjus.
˝- Vi jakter hele tiden forbedring. Prøver å finne bedre måter å gjøre ting på - det er en kontinuerlig prosess"
Mer presis linjerydding
Tradisjonell linjerydding handler ofte om faste intervaller og generelle vurderinger. Med mer presise data kan innsatsen målrettes bedre.
Glitre Nett bruker blant annet droneskanning om våren og sommeren for å samle inn oppdaterte laserdata. Slik kan de også følge med på undervegetasjon som vokser opp i linjetraseene - og på trær som står utenfor selve ryddefeltet, men som likevel kan utgjøre en risiko.
Målet er ikke nødvendigvis å rydde mer, men å rydde smartere.
- Vi jakter hele tiden forbedring. Prøver å finne bedre måter å gjøre ting på det er en kontinuerlig prosess, sier han.
- Vi jakter hele tiden forbedring. Prøver å finne bedre måter å gjøre ting på det er en kontinuerlig prosess, sier han.
Ambisjonen er på sikt å kunne vurdere risikoen knyttet til hvert enkelt tre. Foreløpig har datagrunnlaget vært begrenset, men modellene skal videreutvikles over tid.
Teknologi og frisk luft
Selv om arbeidet innebærer avanserte analyser og kontorarbeid, er skogen fortsatt en viktig del av hverdagen. - Det må ikke bli sånn at vi sitter og pønsker på ting på kontoret uten at det blir fulgt opp. Målet mitt er å bli enda flinkere til å være ute og følge opp linjerydderne. Og så har jeg hørt at det er bra med frisk luft - og det får man jo ute i skogen, smiler Torjus
I avdelingen hans er det rom for å utfordre gamle rutiner. - Vi skal kunne tenke nytt. Ikke nødvendigvis låse oss i gamle måter å gjøre ting på.
For Torjus stopper ikke nysgjerrigheten selv om han har fått mastergrad og jobb. - Jeg vil fortsette med å finne tid til forskning. å jakte etter bedre måter å gjøre ting på er uansett en del av DNA-et her i bedriften, avslutter han smilende.
Vårt oppdrag er å få strømmen trygt og sikkert frem til hjem og jobb. Dette er en kompleks oppgave som krever fullt fokus fra alle våre seksjoner. Døgnet rundt, hele året.
Anette Johnsen er avdelingsleder i seksjon Kunde i Glitre Nett. Hun og kollegaene skal legge til rette for at kundene får en så problemfri hverdag som mulig. Dette er jobben deres. Kun den.
Oppsynsforvalter Ole Rygsether føler at han gjør noe viktig hver dag. Uansett om det handler om å håndtere store feil i regionalnettet eller å fikse strømmen hjemme hos mannen - eller bestemora - i gata